Tomahawk - forskjeller fra år til år

1972: Faksimile fra 1972-katalogen til DBS. Dette året kom sykkelen i fargene jaffagul og amazonasgrønn. (Takk til Jon Ole Hansen for tillatelse til bruk av faksimile fra original DBS-katalog.)

Tomahawk er blitt et ikon i norsk sykkelhistorie, men mye av kunnskapen om modellen har levd som muntlige fortellinger og udokumenterte påstander. Nå forsøker Tohjulingen.no å samle og systematisere den historien som faktisk lar seg underbygge av samtidige kilder.

Tohjulingen.no har tatt mål av seg å gjøre for Tomahawk det vi tidligere gjorde for Apache cross: å samle, strukturere og kvalitetssikre historien så langt kildene tillater. Arbeidet er krevende, da mye av dokumentasjonen er fragmentarisk, katalogbilder ble gjenbrukt fra ett år til et annet, og historiefortellingen har til en viss grad vært overlatt til hukommelse og myter.

Denne artikkelen bygger blant annet på et omfattende søk i Nasjonalbibliotekets annonsesamling for perioden 1971–1974, kombinert med rammenummer og andre samtidige kilder. I tillegg har entusiast Jon Ole Hansen bidratt med verdifull kunnskap og delt innholdet fra de offisielle DBS-katalogene. Et materiale som har vært viktig i arbeidet med å dokumentere Tomahawk-historien så langt det lar seg gjøre.

I både samlermiljøet og i kilder som Wikipedia blir Tomahawk ofte omtalt som en sykkel som kom i seks fargevarianter. Da Tohjulingen.no publiserte artikkelen «En sykkel for lek og bajaskjøring», kom det raskt flere innspill fra lesere som mente å kjenne til fargevarianter som ikke lar seg dokumentere i samtidige kilder. Særlig to av påstandene står på vaklende grunn. Derfor starter vi nettopp her: Med fargekartet – det området hvor det nå faktisk er mulig å rydde opp og fastslå hva som er fakta.

Fargekartet

1971-modell: Dette er en gul Svithun fra 1971. Den har et trippel Torpedo baknav, men en Sturmey Archer girvelger som beviselig er før 1975, siden den har avlange hull i girspaken. Ifølge pålitelige kilder ble SA girvelgere også brukt på Torpedo-nav, men her finnes det ingen skriftlig dokumentasjon. Sykkelen er original fra egen samling.

Tomahawk ble introdusert i 1971 i to tydelig dokumenterte farger:

• Gul (511-3 med Trippel Torpedo)

• Transparent blå (511-5 med Sturmey Archer)

Begge fargene er godt dokumentert i annonser og katalogmateriale fra perioden. Påstanden om at sykkelen også skal ha eksistert i en egen «blå» farge må avkreftes inntil bevis kan fremlegges. Ingen primærkilder kan vise til annet enn transparent blå.

ORIGINALFARGEN: Denne Svithun Tomahawken er helt original, og blant de første som ble produsert.

1971: Faksimile fra katalogen i 1971, der Tomahawk blir introdusert som en utfordrer til Crossmaster. Og Øglænd selv delte førsteplassen mellom disse to syklene dette året.

JAFFAGUL: I 1972 ble Tomahawk levert i fargene jaffagul og Amazonasgrønn. Sykkelen er restaurert og fra egen samling.

Modellåret 1972 innebærer et skifte i fargeprogrammet. To nye farger introduseres, transparent blå skrotes og gul settes på vent. Dermed ble fargekartet slik dette året:

• Jaffagul

• Amazonasgrønn

  
  

Begge fargene er eksplisitt nevnt i katalogmateriale fra 1972 og bekreftet gjennom samtidige avisannonser. Rammenummer viser at enkelte rammer ble produsert sent i 1971, men fargevalget følger modellåret.

I 1973 fremstår fargeutvalget som betydelig forenklet:

• Gul er den eneste dokumenterte fargen dette

  året.
  

Selv om 1973-katalogen gjenbruker bilder fra 1972 med

en jaffagul utgave, viser alle samtidige kilder at modellen

AMAZONASGRØNN: I 1972 kom Tomahawk i amazonasgrønn drakt. Bildet er av en sykkel fra egen samling under restaurering, og kunstlyset i mekkeboden gjør den lysere enn den egentlig er.

ble levert ensfarget gul. Denne fargen videreføres også inn i 1974, da Tomahawk ble faset ut. Dette lar seg imidlertid ikke dokumentere ved hjelp av kataloger, da Tomahawken - naturlig nok - er utelatt i -74-brosjyren.

I enkelte sammenhenger refereres det til en farge kalt transparent grønn, men det lar seg heller ikke dokumentere. Dermed står vi altså igjen med gul, transparent blå, jaffagul og amazonasgrønn som den gjeldende fargefasiten.

De svenske fargene

I svenske kataloger kan vi lese at fargevalget over grensen var det samme i 1972. Men vi kan også lese i katalogen fra 1973 at amazonasgrønn fortsatt var et fargevalg i Sverige dette året. I alle fall på den litt billigere varianten med to gir. Her ser vi også sykkelen levert med svarte skjermer og svart kjedekasse. Men mer om det senere.

SVENSKE: En svensk katalog fra 1973 bekrefter at TH ble solgt i amazonasgrønn farge dette året. Her i en litt rimeligere utgave med to gir. Her i Norge ble -73-modellen kun levert i gul, ifølge tilgjengelige kilder.

1974: Denne annonsen dokumenterer at Tomahawk ble annonsert så sent som i august 1974. "Gul og gøyal" var ordvalget i annonser for Trygg Tomahawk dette året. Dette er en sterk indikasjon på at den kom kun som gul det siste året av sitt liv.

Girsystmer på Tomahawk

GIR: Det er dokumentert at Tomahawk ble levert med Sturmey Archer og Sachs/Torpedo. Det kan også dokumenteres at sykkelen kom i en girløs billigvariant. I svenske kataloger fremgår det at sykkelen også ble levert i en duomatic-utgave, men det har jeg så langt ikke funnet dokumentasjon på i norske kilder. NB! Alle originale SA-girspaker på TH skal ha avlange hull i girspaken.

Gearsystmer er et av områdene der Tomahawk-historikken fremstår mest uoversiktlig, fordi katalogene ikke alltid samsvarer med det som finnes av bevarte sykler og samtidige annonser.

Det er likevel klart at Tomahawk ble levert med to ulike tretrinnssystemer: Sturmey Archer og Torpedo Dreigang. Begge disse navene finnes på originalsykler i dag, og begge nevnes i markedsføringsmateriell fra perioden. En forskjell på SA-syklene og Torpedo-syklene åpenbarer seg også på sykkelens styre. Mens SA-syklene hadde to bresehendler, hadde Torpedo-syklene bare én.

Ifølge katalogen fra 1971 ble den gule levert med Torpedo og Sachs girsjalter, mens transparent blå kom med SA-nav og SA girsjalter.

Katalogene for 1972 gir inntrykk av at Amazonasgrønne Tomahawker kun ble levert med Sturmey Archer-nav, men alt tyder på at dette er en forenkling – eller rett og slett en feil i brosjyremateriellet. Minst ett bevart og svært originalt eksemplar i amazonagrønn er utstyrt med Torpedo Dreigang, og både rammenummer og samtidens praksis hos Øglænd støtter at flere navleverandører kunne brukes parallelt, særlig når tilgjengelighet, leveransevolum eller pris spilte inn. Ifølge Øglænd-ekspert Jan Erik Holmen er det kun de såkalte plukklistene som kan gi det eksakte svaret på hvilke deler som ble brukt på syklene. Dessverre er disse listene destruert.

Det finnes også dokumentasjon på at Tomahawk ble levert uten gir. En annonse fra 1972, der en sportsforretning rydder plass til vinterutstyr og selger ut restlagre, omtaler syklene eksplisitt som «Tomahawk sykler med gir og uten gir». Dette er den tydeligste samtidige, norske bekreftelsen vi har på at en girløs variant faktisk var i salg.

Den samme tendensen ser vi i Sverige. En svensk DBS-brosjyre fra 1972 opererer med en tydelig rimeligere modell uten navgir, listet som:

401-0 DBS TOMAHAWK: En billigare variant av 411-3 monterad med Atom framnav och Torpedo original baknav, frostlackerade skärmar och kedjeskydd. Sadel utan ryggdyna.

Dette viser at en girløs eller enklere spekket Tomahawk-modell ikke bare eksisterte – den var markedsført som et bevisst lavprisalternativ i det svenske markedet.

Det blir hevdet at Tomahawk skal ha blitt levert med Torpedo Duomatic – et totrinnsnav med pedalreturskift. Dette navet var utbredt på flere typer sykler i perioden, og teknisk sett fullt kompatibelt. Likevel har jeg så langt ikke funnet kataloger, annonser eller samtidige kilder som dokumenterer Duomatic på Tomahawker solgt i Norge. I en svensk katalog fra 1973 kan vi imidlertid lese at de rimeligere variantene ble solgt med Duomatic.

Til sammen viser dette at Tomahawk ble levert med et bredere spekter av girutrustning enn det katalogene alene antyder. Sturmey Archer og Torpedo Dreigang kan regnes som sikre originalnav, girløse modeller er dokumentert både i Norge og Sverige, mens Duomatic kun er dokumentert solgt i Sverige.

To rammer det første året

FØRSTE UTGAVE: Dette er den første rammen som kom i 1971. Den hadde en fastsveiset brakett for baklys, men ikke feste for bagasjebærer.

VERSJON 2.0: Allerede i 1971 ble TH-rammen forandret ved at den fikk fester for bagasjebærer og lås.

Den første Tomahawk-rammen som kom på markedet kjennetegnes ved at den ikke har fester for bagasjebrett og sykkellås bak på rammen. I stedet har den en påsveiset brakett med rammelås på venstre gaffelbein.

Begge disse særegenhetene fikk imidlertid et kort liv, for allerede det første året, altså i 1971, kom det en versjon 2.0 der fester for bagasjebrett og lås var på plass på sykkelens bakende. Samtidig forsvant rammelåsen på framgaffelen inn i historiebøkene.

RAMMELÅS PÅ GAFFELEN: Den første utgaven hadde rammelås på høyre gaffelbein. Dette ble fjernet senere samme år, og erstattet med fester bak på rammen.

UTEN BRAKETT: Dette er en Trygg fra 1973. Denne mangler braketten til baklyset. Jeg har også en annen -73-modell uten denne braketten, så en foreløpig konklusjon er at det fastsveisede festet forsvant dette året. Kanskje forsvant den allerede sent i 1972.

Tomahawk-rammen gikk uforandret gjennom 1972. Eller det vil si; Det kan være at de siste 1972-modellene kom uten den påsveisede lyktbraketten, men det er tvilsomt. Det kan i alle fall ikke dokumenteres. Det som imidlertid er sikkert, er at fra 1973 og ut sykkelens korte levetid var det påsveiste festet borte. Jeg sett baklyktene festet på en løs brakett som ble skrudd i ramma, men om det var originalt har hittil ikke latt seg dokumentere. Jeg har også sett andre løsninger, men mer om det under "Baklykt".

Det er også på det rene at både -71-modellen og -72-modellen hadde et metallmerke i front på rammen. Trolig ble dette erstattet av et klistremerke på tampen av -1972, tilsvarende det som skjedde med Apache Cross.

Kjedekassene

TRE TYPER: Etter å ha stilt spørsmålet i grupper på Facebook, synes det rimelig å anta at THer i Norge hadde tre typer kjedekasser i løpet av sykkelens korte levetid. Kassen øverst til venstre går igjen på -71 og -72-modellene. De som er øverst til høyre (med en markant knekk) og nederst til venstre er også originale, men det er foreløpig usikkert når disse ble brukt. Sistnevnte, altså den nederst til venstre, er sett på en Tomahawk i et magasin som omhandler Einar Støp Bowitz. Det er en -73-modell med denne typen kjedekasse. I svenske kataloger (se bilde lenger opp i denne saken) går det også klart fram at kjedekassene kom i sort, men norske kilder kan ikke by på samme dokumentasjon.

Hvilke kjedekasser som ble brukt når, er kanskje det som er vanskeligst å nøste opp i. Katalogene har lite informasjon å by på utover et bilde av sykkelen, og det blir ikke enklere av at -73-katalogen gjenbruker bilder fra året før. Når vi også vet at kjedekassen var blant delene som først ble ødelagt og forsvant, så blir dokumentasjonsjobben ytterligere komplisert. Dessuten er det alt annet en sikkert at restaurerte Tomahawker har fått samme type kjedekasse som da den kom ny ut av fabrikken. Og husken kan man ikke alltid stole på.

Men det vi i alle fall kan slå rimelig hardt fast, er at både -71-modellen og -72-modellen hadde en krommet utgave som den som er øverst til venstre på bildet. En artikkel om Einar Støp Bowitz i Samler og Antikkbørsen fra 2007 viser en Tomahawk som angivelig skal være fra -72 og som har samme kjedekasse som den nederst til venstre. Det er imidlertid grunn til å tro at dette er én av flere faktafeil i artikkelen, og at vi heller snakker om en gul utgave fra 1973. (fargen tyder på det, da den fremstår mer gul enn jaffagul. I tillegg er festet til baklykt borte, og baklykten er festet på bagasjebærer. Og den har klistremerke i front.) Dette styrker teorien om at kjedekassen med riller kom i 1973. Et annet forhold som styrker denne teorien, er en -72-modell (Amazonasgrønn) fra egen samling som har samme kjedekasse som den nederst til venstre: Her er kjedekasse-festet beviselig vridd, hvilket indikerer at dette ikke er original kasse på den sykkelen.

Tomahawk-kapasiteter som Jan Thore og Kurt Espenes Kristiansen har restaurert mange av disse syklene, og de kan blant annet fortelle at de har sett samtlige kjedekasse-utgaver i svart. Dette lar seg imidlertid ikke dokumentere, så det får foreløpig henge i lufta som en av THs uoppklarte "mysterier". Tohjulingen.no lover å oppdatere fortløpende.

Baklyktene

ORIGINAL: Denne karakteristiske Batman-baklykten er det vi gjerne forbinder med Tomahawk. Denne står på en original Svithun Tomahawk fra 1971.

Det er liten tvil om at det er den karakteristiske Batman-lykta som har høyest status blant TH-entusiaster. Det er heller ikke så rart, for langt de fleste Tomahawkene hadde denne lykten i bakenden. Utformingen på lyktebrakettene kan også tyde på at de er lagtet for akkurat denne lykta. I dag er den for øvrig en av de vanskeligste delene å få tak i, og som en konsekvens av det, er mange restaurerte TH-er utstyrt med en nesten identisk lykt brukt på mopeder. Den har samme mål og utforming, men lykteglasset har et blankt felt i bunnen, da den også gjorde nytte som skilt-lys. Det betyr også at innmaten har to pæreholdere. Så et lite tips: Hvis du skal skille en uorginal lykt fra en original: Se om det er et blankt felt i underkant, eventuelt se om det er lakket over med rød glasslakk. Og som sagt: Den originale

har kun én pæreholder.

ORIGINAL: Denne runde lykten er også original på Tomahawk. Den kan ses i svenske kataloger, men også i norske annonser fra 1973 og utover.

Batman-lykten er imidlertid ikke alene om å skryte av å være original på en Tomahawk. Norske annonser, primært fra -73 og utover, samt svenske kataloger fremstår som bevis på at Tomahawk også ble solgt med runde lykter som den på dette bildet. Men det skal sies at de var langt i mindretall. Et reklamefoto av en DBS som sannsynligvis er en -73-modell viser også en rund lykt.

REKLAMEFOTO: Dette bildet er et reklamefotografi av DBS Tomahawk. Det er grunn til å tro at sykkelen er gul, og at det er en 1973- eller kanskje en -74-modell. Med dette bildet er vi nærmere en konklusjon om at kjedekassen med riller kom i 1973, og at rund baklykt også var original fra 1973 og ut sykkelens levetid. Det vil si t.o.m. 1974. Foto: Jærmuseet.

Banansalene

1971: Denne salen står på en Tomahawk fra 1971. Det første året hadde salen en søm tvers over i overgangen mellom sal og ryggstøtte. Som bildet viser, var dette en svakhet som ble endret allerede året etter.

Hvis man skal trekke frem det mest karakteristiske med Tomahawken så kommer i alle fall banansalen på pallen, om ikke øverst. Det var virkelig prikken over i-en når det handler om å skille seg ut. Sannsynligvis var også salen blant delene som gjorde sykkelen kostbar å produsere. De er også en komplisertende faktor for de av oss som ønsker å beholde de originale delene. Svært mange TH-saler er så til de grader preget av tidens tann, og det var og er en konstruksjon som ber om trøbbel hva gjennomrusting angår. Selv har jeg vraket et par saler som ikke lot seg redde på grunn av rust.

Det første året kom Tomahawk med en sal som hadde en søm tvers over i overgangen mellom sal og ryggstøtte. Det ser imidlertid ut til at denne salen ble byttet ut allerede året etter, og årsaken synes åpenbare. Dette var defintivt et svakt punkt, som bildet viser.

1972: Utformingen var stort sett den samme, men saltrekket manglet sømmen tvers over.

I 1972 hadde Tomahawk-salen samme form, men et annet saltrekk. Sømmen tvers over er borte, hvilket reduserte risikoen for at trekket skulle revne i sømmen.

I utforming var -73-salen stort sett identisk med modellen året før. Noen forskjeller i sømlinjene kan imidlertid forekomme, og det kan også være variasjoner på vinylen. Om det skyldes stoff/kvalitet eller vær og vind, skal være usagt.

På -73-modellene som undertegnede har vært borti, har også festet til klemmen til seterøret en litt annen plassering. Det gjør at klemmen er rotert 180 grader sammenlignet med tidligere årganger.

1973: Dette er salen på en Trygg fra 1973.

Det finnes også bilder av Tomahawker med lavere sal, blant annet et bilde i "Trill Rundt"-katalogen som ble utgitt i 2010 i forbindelse med en sykkelutstilling i regi av Norsk vegmuseum. Her finner vi en blå Tomahawk som har vært i Einar Støp-Bowitz sitt eie, angivelig en -71-modell. Etter å ha studert salen på bildet, er det imidlertid grunn til å tvile på at denne er original. For øvrig er det også tvilsomt hvorvidt hvorvidt fargen er original.

ORIGINAL?: Denne sykkelen er avbildet i katalogen "Trill Rundt" som ble utgitt i forbindelse med Norsk vegmuseums utstilling i 2010. Det er gode grunner til å mene at sykkelen ikke er original, men en customisert Tomahawk. Et litt krøllete setetrekk i bakkant og et spesielt setefeste til ryggstøtte er i alle fall "mistenkelig". Bildet er gjengitt med tillatelse fra Norsk vegmuseum.

Bakfelgen

WESTWOOD: Denne westwood-felgen kler det røffe uttrykket til TH. Hittil har jeg til gode å se dokumentasjon på at sykkelen ble levert med andre felger. I alle fall her til lands.

Jeg har selv hatt en Trygg Tomahawk med krommet Weinmann stålfelg, og jeg har det som foreløpig er mulig for å avsjekke hvorvidt den faktisk kan være original. Men hittil har jeg vært nødt til å bite i det sure eplet og innse at så ikke er tilfelle. Hadde plukklistene fra Øglænd vært å oppdrive, så hadde jeg kunnet få et klart "nei" eller "ja", men de er, som tidligere nevnt, destruert.

Inntil noe annet lar seg dokumentere slår vi fast at Tomahawk kom med den spesielle westwood-felgen som den på bildet. I likhet med Batman-lykta og kjedekassene er bakfelgen blitt vanskelig å få tak i.

Styret

Easy Rider-styret var noe guttene siklet etter back in the days, og det ekstreme styret ble sterkt omdiskutert i forhold til trafikksikkerhet.

I et intervju med Aftenposten i august 1974 uttalte salgssjef Kristian Lund i Øglænd at de gikk bort fra dette styret året før, og at det da bare hadde vært på markedet et par-tre sesonger.

Det kan tolkes dit hen at -74-modellen, dens siste modellen, kom med et lavere styre, slik vi vet at noen av de svenske Tomahawkene ble utstyrt med.

Det er vanskelig å dokumentere store forskjeller på styrene, men spesielt på -71 modellen av DBS TH kan vi se at styreendene peker ut og opp. Men her finnes også variasjoner, da en original Svithun fra samme år har en litt annen vinkling på styreendene.

Sissybar

Det finnes også forskjellige typer sissybars og rygg-puter. Blant annet er det forskjeller på festene som salen skrus fast i. Dette er imidlertid noe vi kommer tilbake til.