Ja, jeg er veldig glad i gamle racere

IDEAL: Ole-Henriks to siste prosjekt på rad og rekke. Bakerst en halvracer fra nitten-noenogtjue, og fremst et smykke av en 1937-modell.

I kjelleren i Skien lever racere, patina og ungdommelig presisjon side om side.

Det lukter lett av olje, metall og gammel gummi. Ikke på den påtrengende måten, men som et stille bevis på at her nede har det blitt jobbet. Mye. I sykkelverkstedet hjemme hos familien Johansen i Skien er det sykler og deler overalt.

Godt voksne tohjulinger henger i stativ på veggene, og de står tett i tett på gulvet. Og midt i rommet må det nesten slåss om plassen, sykkelverkstedets beste venn: Mekkestativet.

Der dingler en halvracer fra slutten av 1920-tallet.

Avkledd, men alt annet enn forlatt.

PERFEKSJONIST: Ole-Henrik vil ha det mest mulig som det en gang var. Og han har fremdeles aversjon mot omlakkering.

Ramma er plukket sønder og sammen og rengjort. Delene likeså, systematisk sortert og vel tatt hånd om for presis gjenoppbygging. Og hvert enkelt valg som gjenstår er allerede grundig vurdert i hodet på 16 år gamle Ole-Henrik Johansen. Mye tyder på at ramma er håndbygd, produsert av Hans Erichsen Sportsforretning, Nytorvet 5 i Kristiania. (Se egen faktasak). Det gir prosjektet en ekstra dimensjon, og stiller samtidig høyere krav til nøyaktighet og respekt for original utførelse. Sykkelen er kjøpt utenfor Hamar, etter en lang kjøretur og enda lengre kvelder i kjelleren.

– Jeg liker best å begynne helt fra bunnen,

sier Ole-Henrik.

– Da vet jeg hva jeg har.

Ett år senere – og enda mer spisset

Det er nøyaktig ett år siden tohjulingen.no sist skrev om Ole-Henrik. Den gangen fikk vi et innblikk i et gutterom fylt av rammer, plakater og sykler med historie. En reportasje som også fant veien til spaltene i Skiens-avisa Varden. For Grenland ble det dermed ganske så klart: det vokser frem en ung Reodor Felgen, bare noen pedalomdreininger unna.

Mye er likt siden sist. Perfeksjonismen. Respekten for originalitet. Aversjonen mot omlakkering. Men én ting har blitt tydeligere:

– Jeg er veldig glad i racere, poengterer Ole-Henrik.

Og det merkes.

Lite aktiv – på papiret

På Vintage Bikes Norways Facebook-side skrev Ole-Henrik i desember at det hadde blitt «litt lite sykkelmekking i det siste», med skole og andre interesser som krevde sitt. En ærlig statusoppdatering, men også en sannhet med modifikasjoner.

For ser man nærmere etter, er det vanskelig å hevde at fokuset på gamle sykler har vært svekket. Tvert imot. Bare den siste tiden har han restaurert tre racere: Ideal halvraceren fra slutten av 1920-tallet, Ideal turist-raceren fra 1937 – og Diamant-raceren han kjøpte i Sverige høsten 2025.

I tillegg kommer deltakelsen på Uppsala Vintage Biking sammen med pappa Erik i september i fjor. Minnerike timer blant likesinnede entusiaster, historiske sykler og detaljer som betyr alt for dem som ser forskjell på riktig og nesten riktig.

Andre hobbyer har kanskje kommet til. Men de gamle syklene har åpenbart ikke sluppet taket.

FAR OG SØNN: Pappa Erik og Ole-Henrik avfotografert i forbindelse med sin deltakelse i et arrangement i regi av Uppsala Vintage Biking i september 2025. Foto: Håkan Södergren/Uppsala Vintage Biking.

Smykket fra 1937

Blant syklene i ungguttens samling, er det én Ole-Henrik vender tilbake til. En Ideal turistracer fra 1937, kjøpt utenfor Hønefoss. Fullstendig demontert. Vasket, kontrollert, bygd opp igjen. Skrue for skrue, mutter for mutter.

– Den er et smykke, sier han, uten å nøle.

SMYKKE: Raceren fra 1937 er et smykke. Men også Viking-dekkene er klenodier i seg selv. 642 Viking-dekk vokser ikke på trær i 2026. For å si det forsiktig.

Og det er ikke bare helheten som gjør sykkelen spesiell. Det er detaljene. Spesielt de grå 642 Viking-dekkene.

– Bare de dekkene er klenodier i seg selv. Det finnes nesten ikke igjen slike i brukbar stand, forteller Ole-Henrik. Og nettopp derfor blir denne raceren brukt med forsiktighet. Gleden over å trille den ut døra kjemper stadig med frykten for slitasje.

– Jeg ønsker å bruke syklene mine, men disse dekkene vil jeg ikke slite unødig, sier den unge perfeksjonisten.

Blikket fremover

Snart er en ny sesong i gang. Og planene er allerede lagt. Sammen med pappa Erik jobber Ole-Henrik nå mot en sykkelutstilling i samarbeid med Telemark museum. Nok et bevis på at interessen ikke bare handler om å samle, men om å formidle, og vise frem og dele kunnskap.

I kjelleren i Skien er det ikke bare sykler som restaureres. Her foredles også kunnskap, håndlag og tålmodighet. Og én ting er helt sikkert: Racerne har funnet sin mann –og vice versa.