Sjarm eller sjenanse?

I noen sammenhenger er det sjarmerende patina. Andre ganger bare må den bort. Rusten.

FØR OG ETTER: Dette er skjermene til en DBS Tomahawk som jeg har under restaurering. De var relativt hardt angrepet av rust, så Autosol var ikke spesielt godt egnet. Derfor ble det bading i sitronsyre. Bildet viser forskellen på fram- og baksjerm etter at førstnevnte ble behandlet. Zoomer du inn på bildet, vil du se at dem fremdeles er litt nuppete, men den er vesentlig bedre enn den var.

Jeg har sans for at gamle gjenstander, i dette tilfellet vintage sykler, utstråler levd liv. Men jeg er ikke nødvendigvis enig i at dette skal komme til uttrykk i form av rustet krom. At den lakkerte rammen har innslag av det rødbrune korrosjons-belegget er i seg selv sjarmerende. Og desto mer stilig synes jeg det er når blankpolert krom, som en kontrast, får forsterke den nevnte patinaen. Men for all del: Dette er smak og behag.

Jeg har polert mye krom i mitt liv. Både på sykler, mopeder og motorsykler. Og som oftest har det kjemiske angrepet, også kalt korrosjon, latt seg fjerne med poleringsmiddelet Autosol. Etter at jeg fordypet meg mer i vintage-sykkelens verden, har jeg imidlertid støtt på utfordringer som har vært i overkant tøffe, selv for den hvite krom-polishen. Bagasjebærere, skjermer og styrer har vært under såpass harde rustangrep at sterkere lut har vært nødvendig. Eller sterkere syre, for å være mer presis. Det var da jeg fikk tips om sitronsyre.

For å bli litt teknisk, eller kjemisk om du vil, så er rust jernoksid og jernhydroksid som dannes på overflaten av jern eller stål som er utsatt for fuktighet og oksygen fra lufta. Og når den lakkerte sykkelramma, eller den krommede bagasjebæreren har fått brune flekker, så er det fordi lakk eller krom har fått sår, slik at jernet er framme i dagen. Og så tilbake til syra.

For det er en kjent sak at syrer kan fjerne rust. Best er kanskje fosforsyre, som også danner et tett fosfatlag som hindrer videre rustdannelse. Men i likhet med saltsyre, som også skal være godt egnet, er det litt mer mikk-makk å få tak i, og selve anvendelsen er å anse som en større risikosport enn omgangen med den ufarlige sitronsyren.

Sånn gjør jeg det:

Jeg rigger meg til med en oppbevaringsboks av plast som jeg kjøpte for en rimelig penge på Biltema. Den fyller jeg med x antall liter vann, avhengig av hvor store deler jeg skal behandle.

Sitronsyre kjøper jeg i tokilos pakninger hos Tempoklubben, og det er anbefalt et blandingsforhold på 50 gram pr. liter vann. Jeg har nok brukt litt svakere løsning enn det, og det har funket fint det også.

Siden det ikke er så populært å dra dette inn i hus, lar jeg det stå i garasjen. Det betyr at jeg heller ikke klarer å holde ønsket temperatur på ca. 20 grader (kjemiske reaksjoner går som regel hurtigere i varme omgivelser). Derfor gikk jeg til innkjøp av en akvarievarmer som jeg legger i vannet. I grunnen ganske genialt, synes jeg selv.

Jeg lar delene ligge i løsningen i noen timer før jeg tar fin stålull og pusser forsiktig over. Dette gjentar jeg gjennom et døgn sånn ca. og resultatet har blitt veldig bra. En fordel med denne metoden er at jeg også får fjernet rusten der jeg ellers ikke ville kommet til med Autosol og pussefille.

Etter at delene er tørket, overflatebehandler jeg med Owatrol. Dette for å lukke "sårflatene" slik at jernet ikke lenger kan reagerer med oksygen og vann.

Dette er altså min måte å gjøre det på, og som kjent er det mange veier til Rom. Noen har god erfaring med Zalo, lunka vann og fin stålull, og andre sverger til Autosol i kombinasjon med en ball av aluminiumsfolie. Eddik skal også fungere bra, men det passer best når det er mindre deler som skal rustbehandles.

Og det ene utelukker ikke det andre. I bunn og grunn er det omfanget og styrken på rustangrepet, samt delenes utforming (kriker og kroker), som avgjør hvilken metode som er best egnet.

Innspill fra leserne:

Som sagt er det mange veier til Rom, og her er noen innspill fra leserne:

Rolf I. Augland:

Ja det er mange veier for effektiv rustfjerning. Ferrobet rustvask er også et fantastisk produkt.

Det vanskeligste med rustfjerning er vurderingen når delen er for skadet til at det vil bli et brukbart resultat. I mange tilfeller er rustpatinaen langt "penere" enn en skjerm som til slutt bare er grå.

Anders Farner:

Fosforsyre er ikke særlig farligere enn sitronsyre. Begge er godkjent som tilsetningsstoff i matvarer.

Owatrol er bra. Enda bedre på forkrommede deler med rutstkader er Owatrol Aluminium. Den fyller småskader med aluminiumspartikler.

ENKEL LØSNING: Til de større delene slår jeg x antall liter vann i en plastbalje og blander i sitronsyre som jeg kjøper i nettbutikken til Tempoklubben. For at "bassenget" skal holde OK temperatur vinterstid, legger jeg en akvarievarmer i baljen sammen med delene.