Hjelp! Jeg har gått i barndommen

LØP OG KJØP: LEGO har kommet med sin aller første sykkel. Da var det bare å legge den i handlekurven. Foto: Helle Synnøve Øverland

Det måtte skje. Da LEGO lanserte sin aller første sykkelmodell, var motstand fullstendig nytteløs.

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg er litt sykkelgal. Det finnes verre diagnoser, men ikke mange som tar opp mer plass i garasjen.

Fra ett ytterpunkt til det andre

I den ene enden av skalaen står veteranene. Gamle DBS-er for det meste. En Turist fra 1938, en racer fra 1948. Tomahawker og noen Apacher som har fått et langt liv nummer to etter mange timer med restaurering. I den andre enden står moderne sykler med karbonrammer, skivebremser og girsystemer som får en 70-tallssyklist til å føle seg som en huleboer.

Den sto og ropte på meg

Og nå har det altså dukket opp en helt ny kategori i samlingen.

LEGO.

Da den danske klosseprodusenten lanserte det som omtales som den første LEGO-sykkelen noensinne, var løpet kjørt. Den måtte bestilles. Ikke fordi jeg trengte den. Det gjør man jo aldri. Men fordi den traff meg midt mellom entusiasmen for sykler og en barndom som egentlig aldri har sluppet helt taket.

Overraskende mye sykkel

LEGO Icons Landeveissykkel består av 1015 deler og er langt mer detaljert enn jeg hadde forventet.

Her finner du fungerende styring, pedal- og kjededrift, frihjul, bakgir, bremsekalipere og til og med en sølvfarget kjede. I tillegg følger det med vannflaske, baklykt og et stativ som lar bakhjulet snurre når pedalene går rundt.

Det er nesten litt fascinerende hvor mye sykkelfølelse LEGO har klart å bygge inn i plastklosser. Ingen kommer til å forveksle den med en ekte landeveissykkel, men som modell er den overraskende troverdig.

Den er dessuten stor. Ferdig bygget måler den hele 60 centimeter i lengden og blir et blikkfang enten den havner på kontoret, i verkstedet eller – hvis man tør – i stua.

Helt logisk. Egentlig.

Noen vil kanskje mene at det er et lite steg tilbake i livet å sitte og bygge LEGO som voksen.

Jeg velger å se det annerledes. Hvis man kan bruke hundrevis av timer på å finne riktige skjermer til en DBS fra 1948, lete etter originale Tomahawk-deler eller diskutere nav, kjeder og gir med likesinnede, er det egentlig ikke så stort sprang til å bruke noen kvelder på å bygge en sykkel av LEGO.

For meg føles det faktisk helt naturlig.

Den ene foten står fortsatt godt plantet i veteranverdenen, den andre på moderne sykler. Nå har begge fått selskap av et titalls hundre plastklosser.

Så ja – jeg har kanskje gått litt i barndommen.

Men når resultatet er den første LEGO-sykkelen noensinne, synes jeg faktisk det er et ganske fint sted å være.