Ingen kjenner norsk sykkelhistorie bedre

Han er ikke den som har skrudd mest på dem. Men han er helt sikkert den som har skrevet mest om dem.

TIDKREVENDE OG DYRT: Mange tusen arbeidstimer og flere hundre tusen kroner ligger bak dette oppslagsverket.

Mellom fire permer, fordelt på drøye 1200 sider, har nemlig Helge Aabakk samlet det som er verdt å vite om norsk sykkelhistorie.

Og den finnes neppe, den avkrok i kongeriket han ikke har vært innom i sin jakt på produsenter, verksteder og utsalgssteder for norskproduserte sykler.

-Telefon og pc har vært flittig i bruk, ja. Det har blitt en del tusen timer med research og skriving, forteller Aabakk på telefon fra sin base i Vennesla, knappe tre mil nord for Kristiansand.

Den nå pensjonerte elektroteknikeren i Togdriftssentralen har svart belte i søk i Nasjonalbibliotekets arkiver, og ikke så rent få har opp igjennom de siste 35 årene hatt den blide og hyggelige sørlendingen på tråden. Ja, for 35 år er den tiden det har tatt å gi ut det enorme oppslagsverket.

Startet med et merke

Vi skal altså tilbake til begynnelsen på 1990-tallet for å finne svaret på hvorfor Aabakk ga seg i kast med dette gigantprosjektet. Og det er ikke, som du kanskje tror, et lidenskapelig forhold til tohjulingen som ligger til grunn.

-Det var på et marked i Birkeland at jeg kom i kontakt med en dame som hadde noen sykkelmerker etter sin bestefar som hadde drevet sykkelbutikk. Jeg mener det ene merket var "Oteren", og dette vekket en interesse i meg.

Mer enn gjennomsnittlig historieinteressert som jeg er, gikk jeg derfor raskt i gang med å finne ut hvor disse stammet fra. Og så ballet det bare på seg. Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg måtte bestemme meg for om jeg skulle kaste materialet, eller gi ut et oppslagsverk. Det ble det siste, forteller en engasjert Aabakk, som raust trekker frem Magnar Øverland og Arve Clementz som gode bidragsytere og støttespillere.

-Med god hjelp fra dem har jeg registrert alle merkene jeg har kommer over her til lands. Og Exel-arket inneholder mer enn 2000. Over 2.200 for å være mer nøyaktig, forteller Aabakk.

STARTEN: Da Helge fant et Oteren-merke på et marked i Birkeland, var interessen vekket.

Håper å gå i null

Timer og år med arbeid, og mye penger. Det er i hovedsak innsatsfaktorene i det som er blitt et tobinds sykkelkrønike. Og det å gi ut bøker med stive permer og tykt papir, er så visst ikke gratis, må vite. Vi snakker om godt og vel en halv million kroner for et totalopplag på rett i overkant av 3.000 bøker. Litt støtte fra Norsk kulturråd har selvsagt kommet godt med, men brorparten av kostnadene står han selv ansvarlig for.

-Det er viktig å si at jeg ikke gjorde dette for å tjene penger. Men jeg har selvsagt et håp om å gå i null i løpet av noen få år, forteller Aabakk, og benytter anledningen til å fortelle at han fremdeles har bøker for salg. Det er bare å ta kontakt på telefon eller messenger.

(Les mer om bøkene i egen artikkel her på Tohjulingen.no)

50 mopeder

Selv har sørlendingen aldri vært den lidenskapelige syklisten eller sykkelreparatøren. Selvsagt hadde han et forhold til sykkelen som guttunge, men det var på en tid der sykler gikk i arv i søskenflokken på fire. Og da Apache og Tomahawk kom på markedet, var unge Aabakk blitt såpass voksen at han var godt inne i mopedalderen. Og der ble det mye skruing. Såpass mye at han nesten kunne fikse en Sachs-motor i blinde. For det var Tempo det gikk i.

TEMPO-BOKA: Bøker om Tempo-mopeder og motorsykler har han også skrevet.

- På det meste hadde jeg vel sikkert 50 mopeder i kjelleren, forteller Aabakk, og legger til at han også kjøpte opp ganske mye deler som han solgte videre til selvkost. Et par Tempo-bøker har han også begått, så han er så visst ingen skårunge i forfattersammenheng.

-Gjennom en del år kjøpte jeg også en god del sykkeldeler som jeg i sin tid ga videre til Einar Støp Bowitz og den Rustne Eike, mot at han betalte frakt, forteller Aabakk.

Selger unna

Ifølge eget utsagn har Helge Aabakk nå kommet dit i livet at han føler for å selge unna det han har samlet i årenes løp. Den siste sykkelen, en original og strøken Tomahawk, fikk en ny og heldig eier for ikke lenge siden, og samlingen med emaljerte skilt og sykkelmerker kommer nok også til å gå under hammeren i en ikke så altfor fjern fremtid. Så her er det bare å følge med.

Og om det kommer mer sykkelhistorie? Det får tiden vise. Og det er jo et betimelig spørsmål da, om det er mer igjen å skrive.

PÅ LOFTET: I 2021 skrev Vennesla Tidende en artikkel om sykkelhistorikeren Helge Aabakk. Da fikk lokalavisen også audiens på loftet i Eikelandsdalen der han har samlet sykkelhistorie i over 30 år. FOTO: Vennesla Tidende.