En jaffagul nostalgi-reise

ORIGINAL: Med unntak av lakk og dekaler fremstår sykkelen tilnærmet som den var da den rullet ut av Øglænds sykkelfabrikk i Sandnes for 54 år siden. Skjønt litt ekstrautstyr har den fått. Og legg merke til høvdingen som speider der framme på skjermen. Foto: Kjell Rune Henriksen

Det som startet som en sliten, middelaldrende sykkel, har nå blitt en jaffagul tidsmaskin på to hjul.

RESTAURERT: Sykkelen etter restaurering. Foto: Kjell Rune Henriksen

Det var i fjor høst i Harstad at jeg fikk tak i denne Tomahawk-en. Et klassisk eksemplar og en andreutgave fra det aller første produksjonsåret, og derfor et spesielt funn. Men den var slett ikke noe glansbilde: lakken var langt forbi patinert, ramma hadde bulker og skader, og mye manglet eller var defekt.

Girsystemet var ikke intakt, wirene til bremsene var borte, og bakhjulet sto nærmest på skrå. Skjermene hadde rikelig med rust, og sykkelen manglet både kjedekasse, baklykt og en av bremsehendene. Salen hadde beholdt det originale trekket, men var sterkt preget av tidens tann. Festet til seterøret var rett og slett knekt.

Men til tross for alt dette: bakhjul, krank og det klassiske Sturmey Archer-navet var stemplet 1971 – og originalfølelsen lå fortsatt der og dirret under all skitten. Jeg visste da og der at denne sykkelen skulle få et nytt liv.

STEMPEL: Krank og baknav er merket "71". Det er en sterk indikasjon på at delene har vært med fra sykkelens fødsel.

Demontering og dypdykk i detaljene

Første steg var full demontering. Alt ble skrudd fra hverandre, og delene ble rengjort med omhu. Krank og nav ble renset og smurt, og overraskende nok var mye av mekanikken intakt og reddbar med litt innsats. Rammen derimot, var etter min vurdering for skadet til å reddes i sin opprinnelige drakt. Derfor ble den slipt helt ned, sparklet og pusset til overflaten var jevn og fin.

Deretter ble den grunnet og lakkert i flere lag med den klassiske Jaffagule fargen. Det nærmeste jeg kom var RAL 1007, og den ble ikke så hakkende gal . Jeg la også på nye reproduksjonsdekaler i riktig stil. Det stakk litt i hjertet å ikke kunne bevare originallakken, men det var det eneste riktige valget.

SLITEN: Den var såpass medtatt i lakken at jeg valgte å lakkere den på nytt.

Skjermene – fra rust til glans

Skjermene var en historie i seg selv. Relativt kraftig angrepet av rust, krevde de en real spa-behandling: først et langt bad i sitronsyre, deretter skånsom pussing med fin stålull – og til slutt en runde med Autosol. Resultatet? Skjermene fikk tilbake sitt gamle metalliske smil, og matcher nå rammen med stolthet.

RUSTANGREP: Skjermene var til dels sterkt angrepet av rust. Framskjermen øverst er behandlet i syrebad og deretter polert med Autosol. Foto: Kjell Rune Henriksen

En sal verdt å sette seg på

Banansalen fra 1971 er noe av det mest ikoniske med Tomahawk. Den originale var der, men både trekket og innmaten var hardt medtatt. Jeg demonterte salen så skånsomt som mulig for å bevare det gamle trekket. Skumgummien var pulverisert og nærmest borte, så jeg bygde opp en ny kjerne ved å lime lag på lag av et skummateriale som viste seg å være perfekt å forme.

Trekket ble forsterket fra innsiden med skinnbiter, og riftene ble reparert med skinn/vinyl-repair før det hele fikk et strøk vinylfornyer. Nå ser salen ikke bare bra ut; den er også god å sitte på igjen.

REDDET MED ET NØDSKRIK: Salen hadde sett bedre dager, men etter å ha fått sveiset og lappet trekket sammen, klarte jeg å bevare den i original stand. Foto: Kjell Rune Henriksen

Originaldeler – jakten og gleden

Noe av det mest tilfredsstillende med slike prosjekter, er jakten på originaldeler. Etter måneder med leting fikk jeg tak i både original kjedekasse og baklykt. Jeg fikk også tak i det som trengtes for å få girsystemet tilbake i funksjon. Og alt ble montert med den respekt en Tomahawk fra 1971 fortjener.

Jeg fikk også sveist salfestet tilbake på seterøret, og jeg loddet nye wirer til bremser og gir. Bakhjulet ble rettet opp og fikk nytt dekk og nye muttere. Det lille som manglet, falt endelig på plass.

Dashbord, speedometer, speil og tute – prikken over i-en

Selv om sykkelen ikke hadde det opprinnelig, har jeg valgt å montere et repro-dashbord med speedometer – slik mange Tomahawk-eiere fra tidlig 70-tall gjerne oppgraderte sine sykler med. Det gir sykkelen et ekstra kick av tidstypisk karakter. Et speil og en skikkelig tute – tro mot epoken – fikk også plass på styret. Jeg valgte også å la noen vindinger med grønn sprengtråd på eikene få være med inn i fremtiden. Dette fordi det var en kul greie å gjøre, den gang da. Sjarmerende er det også at jeg har klart å bevare de originale "kabelklipsene" i metall. De er det ikke mange Tomahawker som har lenger.

DET LILLE EKSTRA: Dashbord, speedometer og horn var ekstrautstyr. Foto: Kjell Rune Henriksen

En hyllest til en tohjulslegende

Denne restaureringen har vært mer enn en teknisk prosess. Det har vært en hyllest til en sykkelhistorie mange av oss har vokst opp med. Tomahawk 1971 var starten på noe helt nytt i guttesykkelens verden. Den skilte seg ut med sin karakteristiske banansal, høyt chopper-styre og den lekne profilen. Den var Øglænds svar på en barndomsdrøm, og nå, over 50 år senere, triller den igjen med stolthet.

Jeg har ikke telt timer, men det har blitt mange kvelder i sykkelboden. Resultatet? En jaffagul Tomahawk som stråler, med sjel og patina i behold – og med alle de små detaljene som gjør den tro mot sin arv.

Fakta om denne sykkelen:

• Produsent: Øglænd DBS, Sandnes

• Årsmodell: 1971 (andre utgave i første produksjonsår)

• Farge: Jaffagul (Fargekode RAL 1007)

• Nav: Sturmey Archer 3-girs, merket "71"

• Krank: Fauber (Merket 71)

• Bakhjul: 20" krommet Westwood.

• Forhjul: 16" med trommelbrems.

• Sal: Banansal med cissybar.

  
  
  
  

Flere bilder og detaljer fra prosjektet finner du som alltid på tohjulingen.no – der nostalgien triller på to hjul.