Solid
Har du en Solid, så kan opphavet være flere.
Alt. 1: Sykkelen er produsert av H. Fengsrud som drev et sykkelverksted med adresse Våler stasjon (Innlandet). For blikkenslageren var sykkelverkstedet bare en attåtnæring, og syklene han forhandlet var produsert av Jonas Øglænd. Firmaet eksisterte fram til begynnelsen av -60-tallet.
Alternativ 2: Sykkelen er produsert av Alf Thoresen sportsforretning på Stange. Allerede på 1920-tallet ble det produsert sykler i verkstedet. Driften ble lagt ned i 1966.
Kilder: "På to hjul, bind II", Helge Aabakk, side 308-309 og 316
Speed
Speed fra Skiens Cykkelfabrik ble i hovedsak skrudd sammen av svenske deler, fortrinnsvis fra Nymans-fabrikken i Sverige hvor SCs svenske grunnlegger hadde en fortid. Speed kom i både herre- og dameutgave.
Skiens Cykkelfabrik ble etablert i 1917 av svensken Sigurd Klas Gunnar Erlandsson. Fabrikken hadde 30 ansatte på det meste, og på 1930-tallet ble det produsert 2000-3000 sykler hvert år.
Skiens Cykkelfabrik ble nedlagt i 1961.
Se for øvrig mer utfyllende informasjon under "Camping".
Kilder: "På to hjul, bind II", Helge Aabakk, side 217-220
Erik Johansen, Skien
En så å si ubrukt Speed sykkel fra 1959. Rammen er nok eldre ut fra rammenummer (ca. 1955), men basert på lakkering, bruk av den siste "moderne" typen Speed-merke og baknav, har vi landet på at denne er fra 1959. Svensk ramme. Sykkelen eies av Erik Johansen, Skien
NOS Speed damesykkel fra 1950-1954.
En så å si ubrukt Speed sykkel fra 1959. Rammen er nok eldre ut fra rammenummer (ca. 1955), men basert på lakkering, bruk av den siste "moderne" typen Speed-merke og baknav, har vi landet på at denne er fra 1959. Svensk ramme. Sykkelen eies av Erik Johansen, Skien
Speider
"Syklen Speider´s velkjendte fabrikat byd vi frem til alle som skal ha seg en god sykkel." Sånn var teksten i en annonse fra Kn. K. Bjørndalen Cykle- og Sportsforretning i Oslo. Bjørndalen etablerte sitt eget firma i 1923 etter å ha kjøpt det meste av konkursboet i firmaet han selv var medier i.
Speider var en egenutviklet sykkel, og firmaet kjøpte rør og fittings fra forskjellige grossister. Deretter ble rammerør kappet i riktig lengde, påmontert fittings og slagloddet. I en annonse fra 1924 kan vi også lese at sykkelen er satt sammen av de beste rådelene som var å få tak i.
Det er ikke kjent hvor lenge Speider eksisterte som sykkelmerke, men det vi vet, er at firmaet tok patent på sykkelmerket Bjørn som ble produsert fram til krigen. Etter den tid gjorde Bjørndalen Sport det samme som så mange andre: Fikk sykler fra Jonas Øglænd, som de påførte sitt eget merke.
Speider-sykkelen på bildet er trolig fra -30-tallet, og bildet gjengis med fotografens tillatelse.
Kilder: "På to hjul, bind I", Helge Aabakk, side 520-521
Svalen
13. januar 1898 etablerte Ludvig Munthe (1856-1926) sin egen sportsforretning i Oslo. Trolig startet man å produsere sykler allerede i 1899, men virksomheten ble ikke registrert i handelsregisteret før ca. 1921. Da som Ludvig Munthes Cyclefabrik. På det tidspunktet lå produksjonen på rundt 1000 sykler i året. Firmaet hadde da 25 ansatte.
Sykkelproduksjonen besto i at man importerte rådeler og halvfabrikata, og delene ble satt sammen til sykler, blant annet merket Svalen som firmaet er mest kjent for.
Sykkelen kom i flere utgaver, blant annet som racer, som standard herresykkel og som dameutgave. Utstyrsnivået var litt forskjellig, men av samtidige annonser kan vi se at i alle fall herresykkelen kunne leveres med to gir med girskift på stangen og felgbrems.
Firmaet ble nedlagt i 1937.
Kilde: "På to hjul, bind II", Helge Aabakk, side 529-532
Erik Johansen, Skien
Svalen baneracer fra 1931 med originale trefelger. Eier: Ole-Henrik Johansen
Svalen baneracer fra 1931 med originale trefelger. Eier: Ole-Henrik Johansen
Svithun
Svithun var et varemerke fra Maskinhuset A/S i Stavanger. Sykkelfabrikken så dagens lys i 1920, og de første syklene kom på markedet samme år. Allerede rundt 1925 var produksjonen oppe i noen tusen sykler årlig.
I tillegg til sykler solgte Maskinhuset A/S blant annet symaskiner, sportsartikler, mopeder, motorsykler og Svithun barnevogner. Under krigen var Maskinhuset landets nest største sykkelfabrikk, og ved krigens slutt var det så mange som 240 ansatte i virksomheten.
Etter krigen kom det i stand en avtale med Jonas Øglænd, og sykkelrammer og deler ble kjøpt inn fra Øglænd og montert i Maskinhuset sine lokaler. Fra ca. 1950 ble syklene kjøpt ferdig montert fra Øglænd, men videresolgt under navnet Svithun.
Trolig ble det solgt over én million sykler fra Maskinhuset, som ble tvunget til å legge ned driften i 1990, angivelig fordi de ikke klarte å henge med i utviklingen. Svithun eksisterte som merke nærmest fram til da, og sykkelen kom i mange modeller, blant annet som Apache og Tomahawk.
Sykkelen på bildet er en Svithun herresykkel med ramme produsert i 1960. I praksis er dette en DBS.
Kilde: "På to hjul, bind II", Helge Aabakk, side 119-124
