DBS (Den Beste Sykkel)
Jonas Øglænd etablerte sin virksomhet i Sandnes i 1868, og startet med sykkelproduksjon i 1892. Det som begynte som en liten håndverksbedrift utviklet seg til å bli en av Norges viktigste sykkelfabrikker. Gjennom mer enn 100 år ble det produsert anslagsvis flere millioner sykler i Sandnes. Øglænd bygget opp moderne produksjonslokaler og satset systematisk på kvalitet, effektivitet og et landsdekkende forhandlernett som sikret sterk markedsposisjon i hele landet.
I 1932 lanserte bedriften varemerket DBS – «Den Beste Sykkel». Navnet uttrykte ambisjonen om å levere solide og driftssikre sykler tilpasset norske forhold. DBS ble etter hvert et av landets mest kjente og utbredte sykkelmerker, med modeller for barn, ungdom og voksne, og ble nærmest et folkeeie i etterkrigstiden.
Etterkrigstiden var gullalderen. På 1950- og 1960-tallet ble det produsert flere titusen sykler årlig. Virksomheten omfattet også mopeder og motorsykler, og fabrikken var en hjørnesteinsbedrift i Sandnes med på det meste rundt 600 ansatte. Produksjonen var omfattende – fra rørbearbeiding, sveising og lakkering til montering, lager og distribusjon over hele landet. Bedriften representerte en komplett industrikjede samlet på ett sted.
Fra 1970- og 80-tallet møtte norsk sykkelindustri økende konkurranse fra billigere import og endrede markedsforhold. I 1989 ble Jonas Øglænd AS solgt til svenske Monark-Crescent (senere Cycleurope), og sykkelproduksjonen i Sandnes ble avviklet samme år. Dermed tok det over 100 år lange industrieventyret i Norge slutt.
Selve DBS-navnet levde videre som varemerke, men den tradisjonsrike produksjonen i Sandnes var historie. Øglænd-eventyret står i dag igjen som et viktig kapittel i norsk industri- og sykkelhistorie.
DBS Turist fra 1938.
DBS Crossmaster fra 1966. Sykkelen fremstår som original, men er ørlite flikket på av Einar Støp Bowitz og Den Rustne Eike. Baknav må være byttet en gang i tiden.
DBS Touring fra 1981. Sykkelen er original, med unntak av lakk og dekaler. Restaurert i 2024 av Kjell Rune Henriksen
DBS Turist fra 1938.
1938
1948
1966
1972
1975
Diamant
I 1908 innredet Aksel Johan Gresvig (1876-1958) et lite verksted og startet en sykkelfabrikk i Storgata i Oslo hvor han begynte å produsere sykkelmerket Diamant. Dette skjer åtte år etter at han innledet et kompaniskap med svensken Fredrik P. Nyrop, et samarbeid som havarerte i 1903 på grunn av dårlig økonomisk utvikling.
Men en av skandinavias beste sykkelryttere ga seg altså ikke, og etter noen år var produksjonen oppe i flere hundre sykler i året.
Diamant viste seg raskt som et konkurransedyktig og populært merke, og i 1913 reklamerte Gresvig med å være landets største sykkelfabrikk. Det var imidlertid av kortvarig karakter, for fra 1916 var Øglænd den ubestridte ener hva størrelse og produksjonsvolum angår.
I 1918 hadde Gresvigs sykkelfabrikk 52 arbeidere og 13 funksjonærer, og produksjonen var på rundt 5.000 sykler i året. I 1943 var antallet ansatte økt til 161 ansatte, og produksjonen lå på 12.000 sykler i året.
Diamant ble i flere år holdt for å være Norges beste sykkel. Etter krigen begynte fabrikken også å kjøpe sykler fra Øglænd som ble videresolgt som Diamant.
Sykkelfabrikken til Gresvig ble solgt til svenske Crescent i 1955, og produksjonen fortsatte til 1979 da den havnet på danske hender.
I 1990 ble det meste av produksjonen av Diamant flyttet til Asia, og Gresvig-konsernet solgte importerte Diamant-sykler helt frem til konkursen i 2020.
Diamant hadde en rekke dame- og herre- og barne og undomssykler i sitt sykkelsortiment.
Kilde: På to hjul, Bind I, Helge Aabakk, side 465-476
Diamant herre landeveisracer fra 1913. Bilde er gjengitt med tillatelse fra Norsk vegmuseum.
Diamant racersykkel fra 1938. Eies av Ole-Henrik Johansen
Diamant herre landeveisracer fra 1913. Bilde er gjengitt med tillatelse fra Norsk vegmuseum.