top of page
Namdal

Det var aldri noe volummerke, men Namdal var likevel en populær sykkel ​​produsert på verkstedet til Hans J. Melhus (1866-1943) i Grong i det som da var Nord-Trøndelag fylke. Firmaet ble etablert i 1910, og begynnelsen ble det solgt Shelby og Colombia-sykler i kommisjon. Melhus forhandlet også Diamant og Tor fra Gresvig.

 

Etter hvert begynte firmaet å pusse opp og lakkere sykler, og på slutten av -20-tallet begynte man å bygge sykler av deler, fittings og rør som ble kjøpt fra svenske grossister. Hjul ble også bygget av firmaet med to ansatte.

 

Det er anslått at det ble produsert 40-45 sykler i året fra slutten av -20-tallet og frem til ca. 1934, og syklene ble solgt over hele Namdalen. Merkene som eksisterer sier at sykkelen både gikk under navnet Namdal og senere "Namdalen".

Verkstedet ble trolig nedlagt på slutten av 1940-tallet. 

Kilde: "På to hjul, bind II", Helge Aabakk, side 554

Nidaros

Den første Nidaros-sykkelen ble stilt ut i lokalene til Johan Lefstad A/S i Trondheim i april 1901, og samme året ble Nidaros testet ut i noen kappritt med gode resultater. Året etter ble Johan Lefstad Cyclefabrik etablert, og salget tok av.

Fabrikken produserte flere merker, men Nidaros fremstod nok som et slags flaggskip for en fabrikk som produserte mellom 2000-2500 sykler i året. 

Nidaros kom som herresykler, damesykler og i racer-utgave, og en annonse fra 1914 forteller at herresykkelen kostet 140-150 kroner. Raceren lå opp mot 175 kroner, mens den dyreste damesykkelen kostet 155 kroner.

I en annonse fra 1954 fremgår det at Nidaros-syklene på det tidspunktet ble bygd av svenske rammedeler og stålrør, at det var spesialkrommede stålfelger eller aluminiumsfelger, at eikene var av rustfritt stål og at dekkene var Viking eller Continental.  Navene var Torpedo baknav og trommel fornav.

Sykkelfabrikken ble avviklet rundt 1953, og etter den tid ble syklene kjøpt inn fra Jonas Øglænd. Det er ikke dokumentert når Nidaros forsvant som merke.

 

Sykkelen på bildet er en Nidaros fra ca. 1910.  

Kilde: "På to hjul, bind II", Helge Aabakk, side 520-525

NKL

​NKL som merke må ha sett dagens lys senest 1941, men sannsynligvis lenge før det. På det tidspunktet kjøpte Norges Kooperative Landsforening (NKL) inn sykler fra blant andre Skiens Cykkelfabrik. 

I 1949 etablerte NKL en egen sykkelfabrikk utenfor Skien, og på begynnelsen av -50-tallet fikk den navnet Termolux Fabrikker A/S. I 1954 var produksjonen på 5000 sykler i året. Samvirkelagene solgte anslagsvis 6000 sykler i året, så de resterende 1000 syklene ble kjøpt inn fra Jonas Øglænd.

På dette tidspunktet startet nedturen for Termolux, og i 1962 bestemte styret i NKL at sykkelproduksjonen skulle opphøre. 

Kooperasjonen fortsatte å selge sykler, men da under navnet Vello som var sykler produsert av Jonas Øglænd.

Kilde: "På to hjul, bind II", Helge Aabakk, side 221-224

           Erik Johansen, Skien

NKL Halvracer - 2_edited.jpg
Norge

​I 1895 overtok Olaf Østby forretningen som foreldrene hadde i Prinsensgate på Steinkjer. Fra disse lokalene solgte han Crescent-sykler, sykkeldeler og symaskiner. Han hadde også en smie, og allerede fra starten produserte han sykler som fikk navnet Norge. Fra en produksjon på noen få sykler i året, tok denne seg en del opp, og rørdeler og fittings ble importert fra diverse grossister og slagloddet i smia til Olaf Østbys Cyclefabrik på Stenkjær.

 

At produsenten hadde tro på eget merke, fremgår av en annonse av 1919. "Cyclen Norge er av fagfolk omhyggelig sammensatt av absolut bedste sort materialer. Derfor er det at Norge-cyklen er den letteste og varigste i bruk.  

Norge ble trolig produsert fra ca. 1913 og frem til ca. 1930, og sykkelen kom i dame og herreutgaver.

Sykkelfabrikken brant ned i 1940, og etter krigen startet virksomheten opp på nytt under navnet Sakshaug Sport.

Kilde: "På to hjul, bind II", Helge Aabakk, side 577-579

           Erik Johansen, Skien

Historie i hver skramme

bottom of page