Goliat
Anders Nilsen Funnemark (A.N. Funnemark) etablerte en sykkelfabrikk i Porsgrunn i 1913, og sykkelen fikk navnet Goliat. Mye tyder på at den kom på markedet først året etter etableringen. Fabrikken hadde 30 ansatte på det meste, og det ble produsert opp mot 5000 sykler i året.
Fabrikken ble avviklet i 1924, men siden det fremdeles var en del sykkeldeler på lager, ble den produsert fram til 1927. Men da var det også stopp.
Kilde: "På to hjul, bind I", Helge Aabakk, side 194-195.
Erik Johansen
Goliat herresykkel, antatt årsmodell 1914-1917. Goliat kom trolig på markedet først i 1914. Eier: Erik Johansen
Goliat herresykkel, antatt årsmodell 1914-1917. Goliat kom trolig på markedet først i 1914. Eier: Erik Johansen
Gritzner
Gritzner ble forhandlet, montert og senere produsert på lisens av I.H. Beck sykkelfabrikk i Skien. Allerede i 1895 ble det inngått en agenturavtale med det tyske sykkelmerket Gritzner. Det er grunn til å tro at syklene kom fra Tyskland i deler, og at de ble skrudd sammen på verkstedet i Skien.
Gritzner fikk raskt ryktet om å være noe av det beste på markedet, og da fabrikken i Tyskland ikke klarte å levere nok, ble det inngått avtale om lisensproduksjon.
Fabrikken i Skien var landets største i perioden 1913-1915, og før første verdenskrig leverte fabrikken 4.000-5.000 sykler i året. På det meste var arbeidsstokken 40-50 mann, og fabrikken hadde et forhandlernett spredt over store deler av landet. Sykkelfabrikken solgte også et større kvanta sykler til militært bruk.
Gritzner kom i flere utgaver, både dame, herre og racersykler. Ifølge en annonse kom alle modeller med "selvsmørende, støvfrie og patenterede lagre uten smørekopper".
Det er foreløpig uklart når merket forsvant fra det norske markedet.
Kilde: "På to hjul, bind I", Helge Aabakk, side 208-212
Foto: Jærmuseet
Bilde av I.H. Bechs sykkelfabrikk i Kongens gate i Skien. Foto: Nyblin, Ragnvald/Telemark museum.
Bilde fra produksjonslokalene til I.H. Beck i Skien. Foto: Nyblin, Ragnvald/Telemark Museum
Foto: Jærmuseet